Alle nordmenn er faktisk ikke født med ski på beina, selv om en relativt stor majoritet for så vidt går langrenn eller kjører alpint hver vinter. Synes du det er forvirrende med de mange forskjellige begrepene, ulike typer ski og mange ulike distanser og disipliner i konkurransene? Da kan denne enkle oversikten gi deg nyttig informasjon. Mens mange kanskje ikke har noen planer om å gå bakken i vinter, kan de tross alt være mer komfortable med peis og nettspill via for eksempel https://bonuskodebet.com/, kan det være greit å ha en grunnleggende forståelse uansett.
Det helt grunnleggende – å bevege seg på snø
Helt til å begynne med kan det være greit å gå tilbake til den grunnleggende definisjonen av skigåing. Vi snakker da helt enkelt om å bevege seg på snø med ski på beina, mer komplisert enn det trenger det ikke å være. Det betyr også at vi regner både langrenn og alpine disipliner som skigåing, selv om begrepet kanskje peker litt mer mot akkurat det å gå på ski, som de fleste forbinder med langrenn.
Før vi ser på de to underkategoriene, er det greit å slå et slag for skigåing som ypperlig lavterskeltrening, da skigåing i stort er en både effektiv og skånsom type trening. Det gjelder uansett nivå og ambisjoner.
Langrenn – klassisk og fristil
Langrenn kan i stort deles inn i to klart definerte varianter, nemlig klassisk og fristil. Denne todelingen er helt grunnleggende, og i mange konkurranser finnes det også begrensninger når det gjelder hvilken teknikk som får benyttes.
- Klassisk er kanskje den enkleste teknikken å forholde seg til, med i stort tre elementer: staking, diagonalgang og fiskebein. Diagonalgang betyr å bevege både armer og bein med fraspark og bevegelse fremover med skien. Staking betyr at skiene er i ro, samtidig som du benytter stavene til å skyve deg fremover. Fiskebein er teknikken oppover, med skiene vinklet utover.
- Fristil eller friteknikk inneholder flere forskjellige teknikker, som glidende fiskebein, padling, dobbeldans, enkeldans og friskøyting. Fristil har i stort fokus på fart, flere av teknikkene må skje med et litt høyere tempo. Fristil kan også kalles for skøyting, og de forskjellige teknikkene ligner også en del på skøyting på is.
Alpint – fra slalåm til frikjøring
Alpin skiidrett er et begrep som omfatter både slalåm og flere andre typer utforkjøring, som super-G, storslalåm og frikjøring. Dessuten er det åpenbart slik at alpin skiidrett bygger på å bevege seg ned en bakke, uten kjøring på flatmark eller oppoverbakker.
De alpine grenene har også noe annet til felles, nemlig hvordan støvelen eller skiskoen er festet til skiene. Til langrenn benyttes skisko som bare er festet foran i skoen, men ved alpin skiidrett er hele skistøvelen festet til skien, både foran og bak foten.
Avslutningsvis bygger alpin stil på utstrakt bruk av forskjellige svinger, noe som er naturlig med tanke på det bratte terrenget. Her kommer såkalte Christiania-svinger og Telemark-svinger inn i bildet. Den første typen bygger på at skiene er mest mulig samlet, den andre typen sving gir mer bevegelighet. God tur!
